Hva skjer videre med nytt Nasjonalmuseum?

Oslo er en flott by, samtidig som bybildet over lenger tid har vært preget av omfattende, og til dels problematiske, byggeprosjekter. Noen av de er uten tvil til byens beste, som for eksempel tiltakene for å bygge ned den såkalte trafikkmaskinen. Denne formen for gigantiske veier har ikke noen plass i en moderne by, der mobilitet i større grad handler om elektriske sparkesykler og andre moderne fremkostmidler. I tillegg er Oslo en by som er relativt godt lagt til rette for å ferdes til fots, kanskje med noen kule sko fra Viking.

Det er spesielt den statlige byutviklingen i Oslo som ikke har vært helt uten problemer. I området rundt Barcode og Bjørvika er det kontroverser rundt både det nye Munch-museet og andre bygg. Det har vært mye oppmerksomhet i media i forbindelse med problematikken i dette området.

Et annet byggeprosjekt som har opplevd sine helt egne utfordringer er det nye Nasjonalmuseet, som bygges i nærheten av Aker Brygge.

Stein i glasshus

For osloborgere som har fulgt byggingen av nytt Nasjonalmuseum, kan det til tider ha sett ut som det bare er en gigantisk betongkoloss som bygges ved siden av de klassiske bygningene ved Aker Brygge. Spesielt fraværet av vinduer gjør at bygget kan oppleves som en ruvende koloss. Det ferdige resultatet skal forhåpentligvis ikke fremstå som like mørkt, men veien dit har ikke vært enkel.

Arkitektens plan har hele tiden vært å plassere en stor lysende blokk av glass på toppen av bygget. I dette området skal skiftende utstillinger plasseres, og spesielt i mørke vil denne lysende blokken på toppen av bygget definitivt gjøre mye for å bryte opp inntrykket av et stort og mørkt bygg. Glasset skulle dog vise seg å bli problematisk.

Opprinnelig ønsket arkitektene å benytte keramisk glass, som dog viste seg å være vanskelig å gjennomføre både grunnet praktiske utfordringer og pris. Dette førte til heftige diskusjoner i media mellom byggherren Statsbygg og arkitektene.

Løsningen er marmor

Mot slutten av 2018 kom Statsbygg til enighet med arkitektene om en løsning som skal oppfylle både de praktiske og arkitektoniske kravene. For en lekmann kan løsningen fremstå ekstremt kompleks, men i dette tilfelle er altså både byggherren og arkitektene enige om at det er den beste løsningen.

I følge Statsbygg skal området dekkes med til sammen 11 lag med glass. Det ytterste laget skal bestå av to lag med glass, sammen med et mellom 2 og 4 mm tykt lag med marmor mellom de to glassflatene. Dette skal samlet gi den effekten som arkitektene ønsker, samtidig som det er en løsning som er mulig å bygge og vedlikeholde.

Forhåpentligvis gjør denne løsningen at det nye Nasjonalmuseet vil fremstå som det lyspunkt som arkitektene så for seg i sin visjon.

2019-05-19